Det blir årsmøte 11. november på Rå skole kl. 19-21 Klasserom 12.
Agenda
1. Godkjenning av innkalling og agenda
2. Valg av ordstyrer
3. Valg av referent
4. Brøyting og salting vinteren 09/10
5. Budsjett 2009/2010
6. Valg av styre
7. Eventuelt
tirsdag 27. oktober 2009
mandag 26. oktober 2009
Vegloven §54 og §55
§ 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.
Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.
Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.
Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen.
Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller sidan siste skjønn, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd eller nytt skjønn.
Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996).
§ 55. Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta.
Når det ikkje er grunn for anna, har einkvar i veglaget ei røyst. Dersom nokon i veglaget blir tillagt større plikt enn andre, skal røysteretten aukast tilsvarande. I mangel av semje om slik fordeling skal veglaget leggje si avgjerd i saka fram til endeleg avgjerd for skjønnet etter § 54 tredje ledd.
Veglaget kan for den daglege drifta velje eit styre med eit eller fleire medlemmer til å handsame saker for det, og kan òg vedta vedtekter for laget. På grunnlag av høvetalet etter § 54, fastset veglaget det årlege driftstilskotet frå den einskilde. Veglaget kan òg fastsette vederlaget for bruksrett til veg som alt ligg der. Veglaget har tilsynet med at pliktene blir stetta slik som fastsett av veglaget, ved skjønn, jordskifte eller på anna vis.
Om nokon ikkje fyller sin part av plikter fastsette etter § 54 og denne paragrafen, kan veglaget gjere vedtak om at arbeidet skal gjerast på den ansvarlege sin kostnad.
Veglaget kan elles ta avgjerd om å
- setje av pengar til eit fond for tiltak til utbetringar,
- ta opp lån,
- fremje søknad om rett til å krevje bompengar,
- gi vilkårsbunden vegrett til nye brukarar og trekkje slik bruksrett tilbake,
- gjere avtale med eigarane til veggrunnen,
- fremje krav om oreigning,
- treffe avgjerd om fartshinder og annan trafikkregulering og om parkering,
- inngå kontrakt om bygging, utbetring og vedlikehald av vegen.
Det som er bestemt i paragrafen her om den einskilde sine rettar og plikter, gjeld òg om ansvaret for drifta av vegen ligg i eit sameige, eit samvirkeføretak, eller er skipa på annan måte.
Endra med lover 15 des 1967 nr. 2, 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996), 7 april 2000 nr. 21 (i kraft 1 mai 2000, etter res. 7 april 2000 nr. 318), 29 juni 2007 nr. 81 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 23 nov 2007 nr. 1287).
Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.
Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.
Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen.
Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller sidan siste skjønn, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd eller nytt skjønn.
Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996).
§ 55. Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta.
Når det ikkje er grunn for anna, har einkvar i veglaget ei røyst. Dersom nokon i veglaget blir tillagt større plikt enn andre, skal røysteretten aukast tilsvarande. I mangel av semje om slik fordeling skal veglaget leggje si avgjerd i saka fram til endeleg avgjerd for skjønnet etter § 54 tredje ledd.
Veglaget kan for den daglege drifta velje eit styre med eit eller fleire medlemmer til å handsame saker for det, og kan òg vedta vedtekter for laget. På grunnlag av høvetalet etter § 54, fastset veglaget det årlege driftstilskotet frå den einskilde. Veglaget kan òg fastsette vederlaget for bruksrett til veg som alt ligg der. Veglaget har tilsynet med at pliktene blir stetta slik som fastsett av veglaget, ved skjønn, jordskifte eller på anna vis.
Om nokon ikkje fyller sin part av plikter fastsette etter § 54 og denne paragrafen, kan veglaget gjere vedtak om at arbeidet skal gjerast på den ansvarlege sin kostnad.
Veglaget kan elles ta avgjerd om å
- setje av pengar til eit fond for tiltak til utbetringar,
- ta opp lån,
- fremje søknad om rett til å krevje bompengar,
- gi vilkårsbunden vegrett til nye brukarar og trekkje slik bruksrett tilbake,
- gjere avtale med eigarane til veggrunnen,
- fremje krav om oreigning,
- treffe avgjerd om fartshinder og annan trafikkregulering og om parkering,
- inngå kontrakt om bygging, utbetring og vedlikehald av vegen.
Det som er bestemt i paragrafen her om den einskilde sine rettar og plikter, gjeld òg om ansvaret for drifta av vegen ligg i eit sameige, eit samvirkeføretak, eller er skipa på annan måte.
Endra med lover 15 des 1967 nr. 2, 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996), 7 april 2000 nr. 21 (i kraft 1 mai 2000, etter res. 7 april 2000 nr. 318), 29 juni 2007 nr. 81 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 23 nov 2007 nr. 1287).
tirsdag 13. oktober 2009
Vedtekter for Folldalsheia veilag
Formål
Veilaget skal stå for den daglige driften av Folldalsheia 4a-46c. Veilaget skal sørge for at veien er i forsvarlig og brukelig stand. Veilaget skal blant annet sørge for vedlikehold, brøyting og nødvendig utbedring av veien. Veilaget skal også kreve inn kontingent og eventuelle avgifter til dekning av veilagets utgifter.
Veilaget skal stå for den daglige driften av Folldalsheia 4a-46c. Veilaget skal sørge for at veien er i forsvarlig og brukelig stand. Veilaget skal blant annet sørge for vedlikehold, brøyting og nødvendig utbedring av veien. Veilaget skal også kreve inn kontingent og eventuelle avgifter til dekning av veilagets utgifter.
Medlemmer av veilaget er eiendommer langs veien. Medlemskapet følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne.
Dersom en eiendom blir delt og den fradelte parsellen sokner til veien, har denne rett og plikt til å bli med i veilaget. Som nye medlemmer kan etter søknad tas opp andre eiendommer i området og andre som veilaget er interessert i å ha som medlemmer. Søknad sendes veilagets styre. Nytt medlem etter dette ledd må godkjennes av veilagets årsmøte.
Regnskaps- og arbeidsåret i veilaget følger kalenderåret.
Årsmøtet er veilagets overordnede organ.
Ordinært årsmøte skal avholdes innen utgangen av mars hvert år. Bare medlemmer har stemmerett på årsmøtet. Husstandsmedlemmer i eiendommene har møte- og uttalerett, men ikke stemmerett. Andre har ikke møterett. Medlemmene kan være representert ved fullmektig med skriftlig fullmakt.
Årsmøtet er vedtaksdyktig når mer enn 30% av medlemmene er til stede eller representert ved fullmakt."
Årsmøtet skal treffe beslutning i følgende saker:
- Velge ordstyrer
- Velge protokollførere
- Godkjenne innkallingen, fullmakter og saksliste
- Velge to personer som sammen med styrets leder skal skrive under protokollen
- Behandle årsmeldingen fra styret
- Behandle revidert regnskap, og budsjettforslag
- Behandle arbeidsplan
- Fastsette kontingentens størrelse samt eventuelle andre avgifter
- Behandle innkomne saker
- Velge styreleder
- Velge styremedlemmer og vararepresentanter som står på valg
- Velge en revisor med vararepresentant for to år. Etter første året er den ene på valg etter loddtrekning.
- Velge to medlemmer og en varamedlem til valgnemd for 2 år. Hvis det er behov for det, kan valgnemd suppleres med medlemmer fra styret.
- Andre saker som er nevnt i innkallingen
Det skal føres protokoll for årsmøtet. Protokollen skal underskrives av styrelederen og to av medlemmene som er valgt på møtet.
Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret eller representanter for mer enn 1/3 av medlemmene, krever det.
Unntatt kravet til hvilke saker som skal behandles, gjelder reglene om ordinært årsmøte tilsvarende så langt de passer.
Unntatt kravet til hvilke saker som skal behandles, gjelder reglene om ordinært årsmøte tilsvarende så langt de passer.
For andre beslutninger enn vedtektsendringer treffer årsmøtet beslutning med alminnelig flertall av de fremmøtte. Hvert medlem har en stemme. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.
Avstemming skal skje skriftlig dersom en av de fremmøtte medlemmene krever det. Ved skriftlige valg anses blanke stemmer som ikke avgitte stemmer.
Årsmøtet kalles inn av styret. Innkallingen skal være skriftlig og sendt til medlemmene senest to uker før årsmøtet. Sakslisten skal gå frem av innkallingen. Årsmøtet kan ikke treffe bindende beslutninger i saker som ikke er nevnt i innkallingen.
Ved vedtektsendring skal hovedinnholdet i den nye vedtekten gjengis i innkallingen.
Ved vedtektsendring skal hovedinnholdet i den nye vedtekten gjengis i innkallingen.
Årsmøtet skal velge et styre for veilaget.
Styret skal ha fire medlemmer. Årsmøtet velger styreleder. Styret velger selv blant sine medlemmer kasserer og sekretær.
Styreleder og de øvrige styremedlemmene blir valgt for to år av gangen.
Styreleder og de øvrige styremedlemmene blir valgt for to år av gangen.
Etter retningslinjer gitt av årsmøtet skal styret:
- Forberede, kalle inn til og arrangere årsmøte
- Sørge for ordnet regnskap og revisjon
- Utarbeide forslag til budsjett for veilaget
- Utarbeide forslag til arbeidsplan for veilaget
- Lede driften av veiene, herunder sette bort arbeid, føre tilsyn med arbeid mv. i overensstemmelse med vedtektene, vedtak på årsmøte og godkjent budsjett og arbeidsplan
- Sette i gang mindre arbeid som må gjøres for å hindre eller reparere skader på veiene
- Gjøre mindre innkjøp av utstyr eller verktøy som er nødvendig for gjennomføringen av styrets oppgaver
- Avgjøre spørsmål fra andre personer, foreninger mv. om bruk av veien
- Kreve innbetaling av kontingent og eventuelle avgifter
- Sette i verk misligholdssanksjoner etter vedtektene § 16
- Gjennomføre andre saker som årsmøtet pålegger styret
Det skal føres protokoll fra styremøtene. Protokollen skal underskrives av minst to av styrets medlemmer. Protokollen skal være tilgjengelig for alle medlemmer i veilaget.
Styret er vedtaksdyktig når minst tre av styrets medlemmer er til stede.
Styret treffer beslutninger med alminnelig flertall. Ved økonomiske beslutninger må kasserer være til stede.
Styrelederen kan treffe beslutning alene i saker av mindre betydning eller saker som må behandles raskt. Styrelederen skal informere resten av styret om slike avgjørelser i første styremøte.
Årsmøtet kan gi styrelederen fullmakt til å treffe avgjørelser eller til å binde veilaget overfor tredjemenn.
Hvert medlem er pliktig å betale kontingent til veilagets konto.
Kontingentens størrelse fastsettes på årsmøte. Kontingentens størrelse fastsettes på bakgrunn av påløpte og fremtidige utgifter veilaget har hatt eller vil ha til forvaltning av veiene, herunder ekstraordinært vedlikehold, utbedringer el.l. og til administrasjon av veilaget.
Medlemmer som ikke bruker veiene eller som av andre grunner ikke har grunn til å betale full kontingent til veilaget, kan søke styret om reduksjon eller fritak fra betalingsplikten. Søknad behandles og avgjøres av styret. Reduksjon og fritak kan maksimalt gis for to år av gangen. Dersom det er saklig grunn til det, for eksempel at medlemmet har tatt i bruk veien, kan styret oppheve reduksjonen eller fritaket før dispensasjonsperioden er utløpt.
Dersom et medlem har behov for å bruke veiene i strid med vedtektene eller i strid med pålegg fra årsmøte eller fra styre, kan styret gi dispensasjon til slikt bruk mot en særlig avgift.
Medlemmene er pliktig å delta på dugnader som styret innkaller til. Slik innkalling må være sendt til medlemmene senest to uker før dugnaden skal skje.
Medlemmer som ikke møter opp på dugnad og som ikke har fått fraværet godkjent av styret på forhånd, plikter å betale kr 250,- til veilaget.
For det tilfelle at noen av veilagets medlemmer misligholder lagets vedtekter eller pålegg fra årsmøtet eller styre, for eksempel ved ikke å betale kontingent, kan styret iverksette misligholdssanksjoner.
Styret kan blant annet nekte medlemmet bruk av veiene og/eller gi medlemmet bot.
Medlemmer og andre som bruker veiene og som ikke holder seg til vedtektene eller retter seg etter pålegg fra årsmøtet eller styret, er personlig ansvarlige for skader de slik påfører veiene.
Dersom slike skader ikke blir tilfredsstillende utbedret innen rimelig tid eller innen en frist som er gitt av styret, kan styret sørge for utført utbedring for medlemmets/brukerens regning.
Det er ikke adgang til å melde seg ut av veilaget.
Årsmøtet kan endre disse vedtektene ved 2/3 flertall av de fremmøtte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)